Hvordan å Holde Seg Frisk | Ressurssenter for forebygging

II.
TROSSYSTEM

Med hensyn til Scientologys trossystem finnes det en enorm mengde religiøse materialer som eleven må finne vei gjennom. Dessuten må eleven være følsom for det faktumet at Scientology, som enhver annen religiøs tradisjon opp gjennom historien, er organisk og har gjennomgått og gjennomgår en utvikling. Man kan nevne slike hovedskrifter av L. Ron Hubbard som Dianetikk: Den moderne vitenskap om mental sunnhet, Scientologi: Tankens grunnbegreper, Phoenix-foredragene, pluss de omfangsrike opplærings- og ledelseshåndbøkene, men dette ville bare være toppen av isfjellet av Scientology-skrifter. Sentralt i alt dette er skriftene til L. Ron Hubbard, som er den eneste inspirasjonskilden til alle Scientology-doktriner forbundet med auditering og trening.

Mine intervjuer med scientologer og mitt studium av de hellige skriftene har vist at medlemmer av kirken overholder en grunnleggende trosbekjennelse der de innrømmer at menneskeheten grunnleggende sett er god, at ånden kan frelses og at helbredelse av både fysiske og åndelige plager stammer fra ånden. I sin helhet erklærer Scientologys trosbekjennelse:

Vi i denne Kirke tror

At alle mennesker ble skapt med de samme rettigheter, uansett rase, hudfarge eller tro.

At alle mennesker har en umistelig rett til sine egne religiøse praksiser og utøvelsen av dem.

At alle mennesker har en umistelig rett til sitt eget liv.

At alle mennesker har en umistelig rett til sin forstand.

At alle mennesker har en umistelig rett til å forsvare seg selv.

At alle mennesker har en umistelig rett til å skape, velge, hjelpe eller støtte sine egne organisasjoner, kirker og regjeringer.

At alle mennesker har en umistelig rett til fritt å tenke, tale og skrive sine egne meninger, og til å imøtegå, ytre seg om eller skrive om andres meninger.

At alle mennesker har en umistelig rett til å føre slekten videre.

At menneskers sjel har menneskers rettigheter.

At studiet av sinnet og helbredelsen av mentalt forårsakede lidelser ikke bør skilles fra religion eller tolereres i ikke-religiøse områder.

Og at ingen makt mindre enn Gud har myndighet til åpenlyst eller skjult å oppheve eller tilsidesette disse rettigheter.

Og vi i denne Kirke tror

At Mennesket grunnleggende sett er godt.

At det streber etter å overleve.

At dets overlevelse avhenger av det selv og dets medmennesker, og av dets oppnåelse av brorskap med universet.

Og vi i denne Kirke tror at Guds lover forbyr mennesket

Å tilintetgjøre sin egen art.

Å tilintetgjøre et annet menneskes forstand.

Å tilintetgjøre eller slavebinde en annens sjel.

Å tilintetgjøre eller svekke overlevelsen for sine feller eller sin gruppe.

Og vi i denne Kirke tror

At ånden kan frelses og

at ånden alene kan frelse eller helbrede legemet.

Denne trosbekjennelsen utdyper og supplerer Scientology-undervisningen om De åtte dynamikkene. En «dynamikk» er en trang, drivkraft eller impuls til å overleve på nivåene til selvet, sex (inkludert forplantning som en familie), gruppen, hele menneskeheten, alle levende ting, hele det fysiske universet, ånden, og til slutt, Uendelighet eller Gud. I motsetning til noen populære presentasjoner av Scientology har kirken alltid fastholdt en tro på den åndelige dimensjonen og mer spesifikt, et Høyeste vesen. De tidligste utgavene av Scientologi: Tankens grunnbegreper sier uttrykkelig: «Den åttende dynamikken er trangen i retning av eksistens som Uendelighet. Dette blir også forstått som Det høyeste vesen.» (Scientologi: Tankens grunnbegreper. Los Angeles: Scientologykirken i California, 1956, side 38.) Den vanlige troende forventes å virkeliggjøre selvet så fullstendig som mulig på alle de åtte dynamikkene i løpet av vedkommendes tilslutning til Scientology, og slik utvikle en forståelse av et Høyeste vesen eller Uendelighet, som scientologene foretrekker å si det.

Scientologer definerer den åndelige essensen i menneskeheten som «thetanen», noe som tilsvarer den tradisjonelle ideen om sjelen. De tror at denne thetanen er udødelig og har antatt forskjellige kropper i tidligere liv. Scientology-doktrinen om tidligere liv har mange likhetstrekk med buddhistlæren om samsara, eller sjelevandring. Mer vil bli sagt om sjelen under avsnitt III (a).

Scientologer definerer den åndelige essensen i menneskeheten som «thetanen», noe som tilsvarer den tradisjonelle ideen om sjelen.

Scientologykirkens trosbekjennelse kan sammenlignes med de klassisk kristne trosbekjennelsene fra Nikea (325 evt.), den lutherske augsburgske konfesjon (1530 evt.) og den presbyterianske Westminster-konfesjonen (1646 evt.), fordi som disse tidligere trosbekjennelsene definerer den den endelige meningen med livet for den troende, den former og avgjør kodekser for oppførsel og tilbedelse i overensstemmelse med den trosbekjennelsen og definerer en samling av tilhengere som sier seg enige i den trosbekjennelsen. Som de klassiske trosbekjennelsene gir Scientologykirkens trosbekjennelse mening til oversanselige realiteter: sjelen, åndelig avvik eller synd, frelse, helbredelse ved hjelp av ånden, friheten til den troende og alles åndelige likeverd.

I henhold til trosbekjennelsen skiller scientologer mellom det «reaktive» eller passive (bevisstløse) sinnet og det «analytiske» eller aktive sinnet. Det reaktive sinnet registrerer det tilhengerne kaller «engrammer», som er åndelige spor av smerte, skade, eller sammenstøt. Det reaktive sinnet antas å beholde engrammer som går tilbake til fostertilstanden, og til og med når lenger tilbake inn i tidligere liv. Den teologiske forestillingen om «engrammer» ligner svært mye på buddhistdoktrinen om «sammenfiltrede tråder» som følger med fra tidligere inkarnasjoner, og som forhindrer at man oppnår opplysning. Scientologer tror at med mindre man er frigjort fra disse engrammene, vil ens overlevelsesevne på nivåene til de åtte dynamikkene, lykke, intelligens og åndelig velvære bli alvorlig svekket. Det er på grunnlag av denne overbevisningen eller åndelige kunnskapen at tilhengere er motivert til å gå gjennom de mange auditerings- og utdannelsesnivåene som utgjør de sentrale religiøse praksisene i Scientology. Jeg vil drøfte auditering og utdannelse i større detaljer i seksjon III. En nyopptatt eller nybegynner i auditerings-/treningsprosessen kalles en preclear, og en som har fjernet alle engrammer, kalles en Clear. Dette skillet kan sammenlignes med det kristne skillet mellom synd og nåde, og det buddhistiske skillet mellom uopplysthet (sanskrit, avidya) og opplysthet (bodhi).

Scientologer snakker ikke om «clearing» ganske enkelt i form av individuelt velvære. Deres tro er at auditering og trening har en gunstig virkning på personens familie, gruppe, omgivelser og innflytelsessfære. Med andre ord, den gunstige virkningen oppnås på alle de åtte nivåene av «dynamikkene». Scientologer tror også at de bør ta ansvar for å forbedre verden rundt seg, og at de bør hjelpe andre med å oppnå tilstanden Clear. De tror at når nok mennesker har oppnådd tilstanden Clear, vil det sentrale målet for Scientology, slik det er uttrykt av L. Ron Hubbard, ha blitt oppnådd: «En sivilisasjon uten sinnssykdom, uten kriminelle og uten krig, der den dugelige kan ha fremgang og ærlige vesener kan ha rettigheter, og der mennesket står fritt til å heve seg til større høyder.» (L. Ron Hubbard, Scientologi 0–8: Boken om det grunnleggende, side 3.) I denne søken etter å fjerne tilstandene som fører til mistro, krig og selvødeleggelse, er Scientology ikke annerledes enn alle andre misjons- eller evangeliske religioner, det vil si, buddhismen, jødedommen, kristendommen og islam.

Tre aspekter av Scientologys mål om å «cleare planeten» for å skape en ny sivilisasjon, demonstrerer at trossystemet til kirken samsvarer fullt ut med mønsteret til de store historiske religionene, tidligere og i nåtid. Disse tre aspektene er (a) dens misjonssærpreg, (b) dens universelle karakter, og (c) dens kvalitet av grunnleggende anliggende og engasjement.

(a) For det første forestiller man seg Scientologys religiøse søken i form av en hellig oppgave som retter seg mot alle og enhver. Derfor mottok profetene i Bibelen, slik som som Amos, Jesaja og Jeremia, åpenbaringer om at de hadde som oppgave å henvende seg til nasjonene vidt og bredt om fred, rettferdighet og kjærlighet. Derfor kjente også de buddhistiske misjonærene fra det andre århundret fvt. og fremover et kall til å spre Buddhas budskap gjennom Det fjerne østen, inkludert Kina, Indokina, Indonesia, Korea og Japan. I dag sprer japanske buddhistiske misjonærer sitt budskap til Europa og Amerika. Slik anså også Jesus fra Nasaret at hans evangelium hadde et misjonsformål. Derfor sendte han disiplene ut til alle folkeslag. Misjonsaspektet ved islam er så sterkt at den i dag er den raskest voksende historiske religionen i verden, spesielt i Afrika og Øst-Asia. Scientologys misjonsinnsats, som er viet å «cleare» planeten for å skape en ny sivilisasjon, følger mønsteret til de store historiske religionene til punkt og prikke.

(b) For det andre ser Scientology sin oppgave i universelle former. Som et resultat av dette, har den satt seg fore å åpne misjonssentre i alle deler av verden for å gjøre auditerings- og treningsteknologien universelt tilgjengelig. Den mest åpenbare historiske parallellen i tradisjonell historisk religion er Jesu oppdrag til disiplene: «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn» (Matteus 28,19). I det åttende århundret fvt. ble den jødiske profeten Amos kalt til å bringe Guds ord ikke bare til Juda og Israel, men også til Damaskus, Gaza, Ashkelon, Tyre, Sidon og Edom som alle var «hedenske», kanaanittiske byer som ikke delte Israels tro på fedrenes Gud (Amos, kap. 1–2). I dag etablerer muslimer moskeer i full skala i byer som inkluderer London, Los Angeles, Toronto og til og med Seoul fordi de tror på den universelle verdien til profeten Muhammeds ord. På samme måte bringer buddhistiske og hinduistiske åndelige vedantaledere sin hellige lærdom og måter å leve på til våre kyster, fordi de er overbevist om at deres lærdom har en universell anvendelse. I dette henseende følger Scientology igjen mønsteret til de historiske religionene i sin spredning av auditerings- og treningsteknologien over hele verden, noe Scientology-misjonærer tror vil gagne hele menneskeheten.

Scientology følger mønsteret til de historiske religionene i sin spredning av auditerings- og treningsteknologien over hele verden, noe Scientology-misjonærer tror vil gagne hele menneskeheten.

(c) For det tredje er Scientology viet til å hjelpe nok mennesker til å oppnå statusen «Clear» til at sivilisasjonens strømninger kan forandre seg og bli bedre. Dette målet har karakter av et grunnleggende anliggende og engasjement. Hver av de store historiske religionene har en sentral kjerne av undervisning som gir deres tilhengere en overbevisende motivasjon til å oppfylle dens religiøse oppgave i en global skala og med en følelse av at det haster og er endelig.

For buddhisten er denne sentrale læren oppsummert i den religiøse forestillingen om «frigjøring» (moksa) fra de sammenfiltrede båndene av begjær og gaven med lykksalighet i tanke uten ego (nirvana). I de buddhistiske skriftene, Dhammapada, erklærer Buddha: «Alle takbjelkene [i det gamle huset mitt] er knekt, bærebjelken er knust; tankene mine er renset for illusjon; opphevelsen av begjær er vunnet» (seksjon 154). Det ytterste i denne oppvåkningen er det som motiverte og motiverer hver eneste buddhistmunk og -misjonær.

Som jeg har nevnt ovenfor, er Scientology-troen på tidligere liv nært forbundet med den buddhistiske ideen om samsara. På samme måte har Scientologys forestilling om «clearing» en nær tilhørighet med den buddhistiske troen på moksa. Slik buddhistiske misjonærer i fortiden forsøkte å gjøre «frigjøring» fra tilværelsens begjær tilgjengelig for alle sansende vesener, streber også scientolog-misjonæren etter å gi alle og enhver muligheten til å bli kvitt engrammene som hindrer universell overlevelse, fred og overflod, ved å bli «Clear».

Zen-buddhister i Japan søker å oppnå satori, eller «plutselig opplysning», for hele menneskeheten, og styrken i denne overbevisningen har ledet dem til å etablere klostre i Sør- og Nord-Amerika og Europa. Den muslimske overbevisningen om det ytterste i ordene til profeten Muhammed – oppsummert i den store shahada: «Det er ingen Gud uten Allah, og Muhammed er hans profet» – gir de islamske misjonærene styrken i overbevisningen som lar dem søke etter konvertitter i en global skala. I den bibelske tradisjonen er den mest overbevisende, sentrale overbevisningen, som motiverte og stadig motiverer misjonæraktiviteten, den faste troen på at Gud ønsker den endelige frelsen og universelle befrielse av hele menneskeheten. Dermed så den bibelske profeten Jesaja Guds frelse av alle nasjoner som den nye skapelsen av et himmelsk Jerusalem på jorden, der alt kjød ville tilbe den eneste, sanne Gud (Jesaja 66,22–23).

I det nye testamente ses frigjøringen som blir frembrakt av Gud i Jesus Kristus, av apostelen Paulus ikke ganske enkelt som de kristnes frelse, eller engang hele menneskehetens, men som løftet om universell frigjøring, gjenoppretting og gjenskaping av selve kosmos (Romerne 8,19–23). I denne sammenhengen tilsvarer Scientology-troen på oppgaven om å «cleare planeten» for å frembringe en fornyet sivilisasjon, den ytterste overbevisningen som kjennetegner motivasjonen og troen til verdens store, historiske religioner.

III. Religiøse praksiser
LAST NED HVITBOKEN