1. «Truth vs. Small-minded Religious Dogma» i «Self-Realization», USA, vinteren 1995, Vol. 67, nr. 1. s. 32
2. Kristen Vitenskap ble grunnlagt under lignende omstendigheter som Scientology, med utgangspunkt i spørsmål om mental helbredelse. Mary Baker Eddys viktigste prinsipper var at Gud er Sinn og Ånd, og at Han er god. Fordi Han er god, er Hans verker (skapelser) også gode. Med andre ord, materie, synd, sykdom og død eksisterer faktisk ikke. Personen som aksepterer dette, blir opplyst. Personen som lever i henhold til Jesu lære, vil ha et godt fysisk og åndelig liv.
3. Medlemskap, ekteskap og andre formaliteter er på samme måte som for Vennenes samfunn (Kvekerne) uten noen fast form for liturgi, selv om det finnes eksempler på visse fastsatte mønstre avhengig av det kulturelle miljøet. Se for eksempel: «Church Government» fra Vennenes samfunns årsmøte i London. (Friends Book Centre, London 1968.)
4. I likhet med Hubbards skrifter i Scientology er skriftene til E. Swedenborg hellige (erfart gjennom åpenbaring), og skal brukes av dens tilhengere i henhold til fremgangsmåten som forfatteren har angitt. Oversettelser brukes, men for de grunnleggende læresetningene bør man gå tilbake til originalspråket. Ordbøker ses overalt i disse sentrene. I visse Det nye Jerusalems kirker, slik som den i Den Haag i Nederland, leses det fra de latinske originaltekstene (Swedenborg skrev på latin), og presten vil kommentere så inngående som mulig. Bare prester som leser latin, kan bli ordinert. Originalskriftene til Ron Hubbard brukes med den samme omsorgen. («Religionen til Scientology», 1994, side 5.)
5. (Père) Louis-Joseph Antoine (1845–1912) var en belgisk gruvearbeider som etter å ha lest boken Livre des Esprits av A. Kardec, grunnla tallrike kirker, kalt templer, (i Belgia og også i Tyskland, Frankrike, Polen og land i Afrika og Sør-Amerika) hvor helbredelsesseremonier fant sted. Han var ikke kristen. Som en strukturell teosof (han kalte seg selv grunnleggeren av «den nye spiritismen») var han åpen for alle former for religiøse doktriner, spesielt fra Østen. Hans lære: «Toute matière est illusion; le mal n'existe pas en soi mais est un produit de notre imagination. Le bonheur consiste à être dépouillé de tout désir, provoqué par la vue des formes changeantes et illusoires de la matière. De réincarnation en réincarnation, notre esprit atteindra un jour la libération.» The Dictionary of Religions (University Press of France) kaller denne religionen en slags primitiv buddhisme. Hans åndelige helbredelse av de syke førte til at han ble stilt for retten i 1901 og 1907 (både de geistlige og juridiske medisinske autoritetene anklaget ham), hvor han etter vanskelig og trettende debatt ble funnet uskyldig. Praktisk talt det samme skjedde med Mary Baker Eddy, George Fox og Emmanuel Swedenborg. Scientology har vært utsatt for lignende forfølgelse i noen områder.
6. Barbariets tradisjon, Phoenix-foredragene, s. 33. (Publications Organization World Wide, 1968.)
7. Rabbiner A. Malinsky vedrørende «the progress of technical science and the decline of man» i «Acta Comparanda II», Antwerpen 1987, s. 7.
8. Phoenix-foredragene s. 33.
9. I psykoanalyse for eksempel, aksepterer ikke analytikeren hva personen sier, men fortolker det, evaluerer tilstanden hans for ham osv. Dette er det stikk motsatte av Scientology-auditering, hvor auditøren («en som lytter», fra latin audire, å lytte) har uttrykkelig forbud mot å evaluere for personen. Personen finner sine egne svar. (Hva er Scientologi? Bridge Publications, 1992 s. 163.)
10. I Har du levd før dette liv? Selv om den opprinnelige betydningen av uttrykket karma ganske enkelt er «gjerning», har det, i forbindelse med teorien om forårsaking, kommet til å bli populært ansett som en slags potensiell kraft oppnådd som et resultat av alle gjerninger som er foretatt i fortiden. Det vil si at alle tidligere handlinger resulterer i enten godt eller dårlig, lidelse eller glede, avhengig av handlingen, og den har en kraft som påvirker fremtiden, og dette anses som ens karma. Man tror at hvis en god gjerning gjentas, vil godt akkumuleres, og dens potensielle kraft vil virke på fremtiden som en gagnlig innflytelse. (Se f.eks. «The Teaching of the Buddha», Bukkyo Dendo Kyokai, Tokyo 1966, s. 300.)
11. Phoenix-foredragene, s. 315.
12. De viktigste objektive fakta («dogmer») innenfor Scientology er Hubbards skrifter, som begynner med Dianetics. Disse skal konfronteres og løses av studenten selv. Plikten til auditøren eller supervisoren er bare å bistå menighetsmedlemmet.
13. I «Scientologykirken», s. 2.
