Ordet Scientology er satt sammen av det latinske, scio, som betyr å vite i ordets fulleste betydning, og det greske ordet logos, som betyr studiet av kunnskap. I bokstavelig forstand betyr dette å vite hvordan å vite. Scientology legger stor vekt på å vite, og det har som formål å vite i en svært sannferdig betydning.
For islam «er kunnskap den høyeste målsetningen». Islamsk profeti respekterer kunnskap. I en av hadith-ene (en felles samling av overleveringer vedrørende Muhammed og hans følgesvenner) er det sagt: «Jeg er kunnskapens by, og Ali er porten for denne.» En annen hadith slår fast: «Dra til Kina for kunnskap!» På den tiden var Kina et så fjernt sted at det ville ha vært ansett som verdens ende, men likevel er dette hvor man ble befalt å dra for å søke å oppnå kunnskap. For islam er streben etter kunnskap et veldig høyt ideal.
På denne måten har Islam den største respekt for kunnskap. En person som har kunnskap, kalles i islam for Ulama. Ulama kommer fra ilm, som betyr kunnskap. Man kan se at Scientology og Islam kan strebe i den samme retningen, og følgelig kunne de ha felles kvaliteter.
Denne forfatteren har to ganger vært på pilegrimsferd til Mekka og er anerkjent som en leder i den islamske verden. I tillegg har denne forfatteren nylig også studert Scientology-religionen og reist til dens verdens-hovedkvarter, som refereres til som Mekka i dens egne termer, og har blitt overrasket over noen av likhetene.
Herr Hubbard reiste rundt om i Asia i mye av tenårene sine. Der grunnet han over Asias elendighet og lurte på hvorfor den eksisterte. Fra begynnelsen av var han interessert i å forske på menneskets opprinnelse, og det skulle bli hans livsverk, noe som kulminerte i Scientologys tilblivelse.
Ifølge videoen Introduksjon til Scientology (som er et innspilt intervju av L. Ron Hubbard, grunnleggeren av Scientology, i 1966), reiste herr Hubbard rundt om i Asia i mye av tenårene sine. Der grunnet han over Asias elendighet og lurte på hvorfor den eksisterte. Fra begynnelsen av var han interessert i å forske på menneskets opprinnelse, og det skulle bli hans livsverk, noe som kulminerte i Scientologys tilblivelse.
Først så herr Hubbard at selv om mennesket hadde forskjellige kulturer, raser og så videre, måtte det finnes en fellesnevner, og hvis den kunne bli funnet, kunne mennesket heves til nye høyder. Herr Hubbard oppdaget den fellesnevneren, og den var – Overlev!
Hvorfor var oppdagelsen av overlev så viktig? Hvis du slår opp ordet overleve i en ordbok, er det definert som «å fortsette å leve, bli holdt i live, selv etter at andre eller andre ting er døde». Dette er imidlertid ikke nok til fullt ut å forklare termen. Det herr Hubbard fant, var menneskets fellesnevner, og dette kom til å bli ett av grunnprinsippene i Scientology.
I det samme videointervjuet besvarte herr Hubbard spørsmålet om et neste liv, sa at mennesket kan overleve selv etter døden, og følgelig finnes det et neste liv. Så termen overlev har ikke bare å gjøre med dette livet, men snarere evigheten.
I Teknisk ordbok for Dianetics og Scientology forklares overlevelse som: 1. en tilstand som er mottakelig for ikke-overlevelse. Hvis man «overlever», innrømmer man i samme øyeblikk at man kan slutte å overleve. Ellers ville man aldri strebe etter å overleve. 2. overlevelse kunne defineres som en impuls i retning av å vedvare gjennom tid, i rom, som materie og energi. 3. overlevelse forstås som den grunnleggende ene livsimpulsen gjennom tid og rom, energi og materie. Overlevelse er delt inn i åtte dynamikker (eller tranger til å overleve).
Hvordan er dette i forhold til islam? «Det mennesket er skapt for og lever for» er forklart i ett arabisk ord, qiyama. Koranen oversettes ikke nødvendigvis riktig fra arabisk, og dette ordet har ikke blitt oversatt riktig til engelsk.
Qiyama (substantiv) kommer fra qom eller qama. Dette qom eller qama har mange ulike betydninger, så som: stige opp, stå opp, se tilbake, angripe, leve med ære, stå opp fra de døde, gjøre helomvending, stige, dra av sted, anbringe, hvile, starte, iverksette, støtte og ta ansvar. Med dette i tankene, som et overordnet begrep kunne betydningen av qiyama i Koranen og overlevelse i Scientology godt angi det samme.
Ingen filosofi ville ha noe argument mot det faktum at mennesket prøver å overleve og at mennesket prøver å gjøre sitt beste for å overleve i universet omkring seg.
