(Sammenfatning av betraktningene om og undersøkelsene av menneskeånden og det materielle universet, fullført mellom 1923 og 1953 e.Kr.)

1 Før begynnelsen var en Årsak, og hele formålet til Årsaken var skapingen av effekt.

2 I begynnelsen og for alltid er beslutningen, og beslutningen er Å VÆRE.

3 Den første handlingen til beingness er å anta et synspunkt.

4 Den andre handlingen til beingness er å strekke punkter å se på ut fra synspunktet, som er dimensjonspunkter.

5 Dermed blir det skapt rom, for definisjonen av rom er: dimensjonssynspunkt. Og formålet med et dimensjonspunkt er rom og et punkt å se.

6 Et dimensjonspunkts handling er å nå ut og trekke tilbake.

7 Og fra synspunktet til dimensjonspunktene er det forbindelse og utveksling: Slik blir nye dimensjonspunkter lagd: Slik finnes det kommunikasjon.

8 Og slik finnes det LYS.

9 Og slik finnes det energi.

10 Og slik finnes det liv.

11 Men det finnes andre synspunkter, og disse synspunktene skyver ut punkter å se på. Og det oppstår en utveksling mellom synspunkter; men utvekslingen er aldri på annen måte enn i form av utveksling av dimensjonspunkter.

12 Dimensjonspunktet kan flyttes av synspunktet, fordi synspunktet i tillegg til kreativ evne og betraktning besitter vilje og potensiell selvstendig handling: Og synspunktet, som ser på dimensjonspunkter, kan endre seg i forhold til sine egne eller andre dimensjonspunkter eller synspunkter, og slik oppstår alle de fundamentale tingene som finnes om bevegelse.

13 Hvert eneste av dimensjonspunktene, enten de er store eller små, er solide. Og de er solide bare fordi synspunktene sier at de er solide.

14 Mange dimensjonspunkter forener seg til større gasser, væsker eller faste stoffer: Slik finnes det materie. Men det høyest verdsatte punktet er beundring, og beundring er så sterkt at fraværet av den alene tillater vedvarenhet.

15 Dimensjonspunktet kan være forskjellig fra andre dimensjonspunkter, og kan således inneha en individuell kvalitet. Og mange dimensjonspunkter kan inneha en lignende kvalitet, og andre kan inneha en lignende kvalitet i forhold til seg selv. Slik oppstår kvaliteten av klasser av materie.

16 Synspunktet kan sette sammen dimensjonspunkter til former, og formene kan være enkle eller komplekse og kan befinne seg på forskjellige avstander fra synspunktet, og dermed kan det finnes sammensetninger av former. Og formene er i stand til å bevege seg, og synspunktene er i stand til å bevege seg, og således kan det finnes bevegelse av former.

17 Og synspunktets oppfatning regulerer betraktningen av formene, deres ubevegelighet eller deres bevegelse, og disse betraktningene består i å tildele skjønnhet eller stygghet til formene, og disse betraktningene alene er kunst.

18 Det er synspunktenes oppfatninger at noen av disse formene bør vedvare. Slik finnes det overlevelse.

19 Og synspunktet kan aldri forgå. Men formen kan forgå.

20 Og de mange synspunktene i samspill blir avhengige av hverandres former, og velger ikke å holde eiendomsretten til dimensjonspunkter fullstendig atskilt. Og slik oppstår en avhengighet av dimensjonspunktene og av de andre synspunktene.

21 Fra dette kommer en ensartethet i synspunkt på samspillet mellom dimensjonspunkter, og dette, regulert, er TID.

22 Og det finnes universer.

23 Universene er da tre i antall: universet skapt av ett synspunkt, universet skapt av ethvert annet synspunkt, og universet skapt ved synspunkters felles handling, som det er en enighet om å opprettholde – det fysiske universet.

24 Og synspunktene blir aldri sett. Og synspunktene anser mer og mer at dimensjonspunktene er verdifulle. Og synspunktene forsøker å bli ankerpunktene, og glemmer at de kan skape flere punkter og rom og former. Slik oppstår knapphet. Og dimensjonspunktene kan forgå, og dermed antar synspunktene at de også kan forgå.

25 Slik oppstår død.

26 Manifestasjonene av glede og smerte, av tanke, emosjon og anstrengelse, av tenkning, av fornemmelse, av affinitet, realitet, kommunikasjon, av atferd og væren, er således utledet, og gåtene i vårt univers er tilsynelatende inneholdt og besvart i dette.

27 Det finnes beingness, men Mennesket tror at det kun finnes becomingness.

28 Løsningen på ethvert problem som fremsettes her, er å etablere synspunkter og dimensjonspunkter, bedringen av tilstand og utveksling dimensjonspunkter imellom – og gjennom dette synspunkter imellom – og å bøte på overfloden eller knappheten av alle ting, behagelige eller stygge, ved å rehabilitere synspunktets evne til å anta punkter å se fra, og til å skape og bortskape, overse, starte, endre og stoppe dimensjonspunkter av ethvert slag ut fra synspunktets determinisme. Visshet i alle tre universer må gjenvinnes, fordi visshet, ikke data, er kunnskap.

29 Etter synspunktets oppfatning er enhver beingness, enhver ting, bedre enn ingen ting, enhver effekt er bedre enn ingen effekt, ethvert univers bedre enn intet univers, enhver partikkel bedre enn ingen partikkel, men beundringspartikkelen er best av alt.

30 Og over disse tingene kan det bare finnes spekulasjon. Og under disse tingene er det å spille spillet. Men disse tingene som er skrevet her, kan Mennesket oppleve og vite. Og noen vil kanskje ønske å undervise i disse tingene, og noen vil kanskje ønske å bruke dem til å hjelpe dem som er i nød, og noen kan ønske å anvende dem til å gjøre individer og organisasjoner dyktigere og kunne på denne måten gi jorden en kultur som jorden kunne være stolt av.

Ærbødig fremført som en gave til menneskeheten
av L. Ron Hubbard
23. april 1953